Gjennom mange enkle transfusjoner vil det også bli tilført jern ved hver blodoverføring. Dette jernet hoper seg opp i kroppen og kan avleire seg blant annet i lever og hjerte. Denne opphopingen kan medfører at disse organene blir stive og dårlig fungerende. På sikt vil for mye jern i kroppen være skadelig og medføre sykdom i seg selv.
Utskiftningstransfusjoner kan dempe utviklingen av jernavleiring, men vil ikke fjerne jern fra organer. Venetapping er ikke ett aktuelt alternativ for denne pasientgruppen. Det finnes en metode for å få bort noe av jernet, såkalt chelering. Metoden kan dessverre også på sikt gi negative konsekvenser og det er ikke alle som tåler denne metoden. Jernopphopning kan derfor være en viktig faktor til hvorfor blodoverføringer ikke kan fortsette å gis, og en viktig faktor å ta med seg når det skal vurderes om det skal igangsettes enten akutte eller langtids forebyggende blodtransfusjoner.
Oppstår en hemolytisk krise vil også de friske blodcellene som er tilført gjennom transfusjonen sprekke og forverre situasjonen for pasienten, med fare for livstruende komplikasjoner. Det er viktig for å unngå denne situasjonen at blodprøver analyseres for hemolyseverdier før transfusjonen gis. Skulle hemolyse likevell oppstå, kan det det forsøksvis behandles med IVIG, Rituximab eller globulin.
Når kroppen mange nok ganger har mottatt blod som ikke er dens eget vil den forstå at dette blodet ikke tilhører i pasients kropp. Den vil derfor gå til angrep på disse blodlegemene og ødelegge dem. Det betyr at det blodet som blir transfundert blir oppfattet som fremmed stoff og ødelagt. Dette blodet kommer da ikke til nytte og blir heller til skade for den som mottar det fordi det blir en stor betennelsesreaksjon som vil være direkte farlig. Dette vil kunne være en hovedgrunn til at blodtransfusjoner ikke kan gis over flere år.
Blod gitt i Norge er hovedsakelig fra folk fra europa, mens de som mottar er fra afrika og asia. Det øker uforlikelighetsproblemet svært mye, spesielt innenfor RH systemet og det kan være opptil 50 % risiko for å utvikle alloimmunisering på denne måten.
Informasjon gitt på denne siden er egnet som veiledning og opplysning til pasienter og pårørende til voksne pasienter med sigdcelleanemi og som oppdatering for helsepersonell
Retningslinjer og behandling kan avvike noe fra sykehus til sykehus og fra region til region. Hensikten med denne nettsiden er å gi pasienter nok informasjon til å kvalitetssikre at deres oppfølging og behandling er i tråd med allmennt aksepterte retningslinjer. Informasjon og råd kan brukes som et verktøy i brukermedvirkningen som er viktig i all behandling.
Norsk Sigdcelleanemi-Forening © Copyright 2016. All Rights Reserved.